Vi har alle noe i livet vi bryr oss så sterkt om at det er linket til vårt selvbilde, vår identitet og selvtillit. For noen er det et forhold, for andre en jobb. For noen en posisjon i samfunnet, for andre er det økonomisk suksess. Når vi mister noen av disse områdene i livet vårt, kan det føre til fortvilelse og håpløshet. Og når det er fullstendig mangel på håp, - lidelse.
Vi prøver da i panikk og ordne det som har endret seg i livet vårt, det vi har mistet. Vi kan prøve å ignorere at det har skjedd det som har skjedd. Vi kan fornekte det, vi kan skylde på oss selv, vi kan skylde på andre, vi kan skylde på en hendelse. Alt dette vil ta oss lenger ned i en ressurssvak tilstand i en tid der vi trenger å være sterk. Det vi gjør når krisen rammer oss, vil bestemme om vi bryter gjennom og blir sterkere, eller om vi bryter sammen og blir svakere. «Shit, jeg prøver ikke det igjen for det var smertefullt.»
Når vi gjør alternativene over, lever vi utenfra og inn. Vi lever da i en reaksjon på hendelser som skjer rundt oss. Vi vil da gjøre alt vi kan for å prøve kontrollere hendelsene, for vi tror at de er problemet. Det vil naturligvis føre til stress, for der er så mange faktorer i livet som vi ikke har kontroll over. Du kan ikke bestemme hva et annet menneske føler eller tenker. Du kan ikke bestemme at et annet menneske ønsker å gå videre. Du kan ikke bestemme at et annet menneske skal elske deg.
«Jeg føler meg som en porselensskål på en fjellknaus, jeg er rett og slett for skjør for å takle omgivelsene. Jeg går fortsatt og håper på mirakler, jeg har hørt deres tid ikke er forbi.
Jeg er ikke klar for å akseptere noe som helst, jeg trenger å få i gang en samtale med min mann, og jeg tror han beveger seg mot at det kan være mulig.» - Kvinne, 45 år
Gjennombruddet kan komme når vi oppdager at vi ikke kan endre hendelsene. Legg merke til at jeg sier gjennombruddet kan komme. Eller man kan gå motsatt vei av gjennombrudd og oppleve lidelse. Lidelse er en enorm smerte. Forskjellen på smerte (som er en del av livet og et tegn på liv) og lidelse, er at i lidelse så tror man ikke at ting kan bli bra igjen. Man tror ikke man har kontroll. Håpløshet er en bra beskrivelse på det, for håpløshet betyr at der ikke er håp.
«Hva gjør jeg når min mann etter 25 års ekteskap (nå eks) bytter meg ut med ny dame på en dag, og forventer forståelse, sympati, men ikke forstår mitt sinne og min sorg?
Hvordan akseptere, gå videre uten å forbli bitter og tenke at alt er min feil?» - Kvinne, 50 år
Etter samtaler med tusenvis av mennesker over mange år ser jeg klart hva som ikke nytter. Det nytter ikke å skylde på hendelser, andre eller seg selv.
«Det er hans eller hennes feil at jeg føler som jeg føler nå.» Utfordringen er at det er lettere å skylde på andre, fordi det er så mye mindre smertefullt.
Jeg hadde samtale med en mann i går som forklarte at kvinnen i hans liv skylder på ham for at hun er en dårlig mor og en dårlig datter for sine foreldre. Hun mente det var hans skyld at hun følte seg dårlig, og med det ikke var seg selv. «Jeg prøvde, men det gikk ikke grunnet det, ..eller han, …eller de.»
Det er mye mer smertefullt å skylde på seg selv, noen er bedre på det. Det er viktig å klare å se innover, men å skylde på verken den ene eller den andre vil uansett ikke gjøre noen forskjell for utfordringene du står i.
For å klare å skape en ny start, må vi akseptere at det har skjedd det som har skjedd. Det finnes ingen annen utvei slik jeg ser det når du ikke kan endre omgivelsene. Vi må kunne se tapet i øyene og skape en bedre visjon for en fremtid, for å kunne få det bra igjen.
Hvordan skal vi klare å akseptere når ting virker så håpløst? La meg fortelle deg om Dr. Hew Len, en psykolog som jobbet i et mentalfengsel på Hawaii. Han fikk uvanlige resultater som ble lagt merke til. Hva gjorde han i forskjell til de andre psykologene?
Han hadde praktisert Hoʻoponopono som sjaman på Hawaii. Dette er en tradisjonsrik metode for å bedre forsoning og tilgivelse. Dr. Hew Len tok denne kunnskapen med seg inn i psykologiarbeidet i det mentale fengselet hvor psykologer sluttet hyppig. De vurderte å stenge det da Dr. Len kom inn for å hjelpe til, og han skapte forbløffende resultater.
Han fikk sine pasienter til å be seg selv om tilgivelse, andre om tilgivelse og akseptere at det som var skjedd var skjedd.
Dr. Lens ord til pasientene; «Vi gjør alle feil. Alle bommer iblant. Alle synder.»
Han utførte så hoʻoponopono:
“I am sorry. Please forgive me. I love you. Thank you.”
Av hans pasienter var 70% ute av mentalfengselet innen 5 år.
Når vi ikke har mulighet til å endre de ytre omgivelsene, blir vi presset til å endre oss selv. Det er da vi kan finne verdiene og overbevisningene som skaper håpløsheten og lidelsen. Verdier og overbevisninger er en del av kartet vårt, og kartet forteller hvor vi er. Vi kan endre på kartet når vi ikke klarer å endre omgivelsene.
Vi ønsker å bevege oss fra å være et offer for ytre omstendigheter som vi ikke har kontroll over, til å forstå at vår virkelighet skapes fra øyeblikk til øyeblikk gjennom tankene.
Opplevelsen av det som skjer vil endre seg når det du velger å tenke på endres.
Hvordan dette gjøres er noe av det vi skal snakke mer om på webinaret, «Hvordan gjøre ressurssterk i en vanskelig tid», i kveld kl. 20:30.
Klikk link for påmelding; https://webinar.kevinfroystad.no/
Lev Sterkt og aldri, aldri gi opp.
I inspirasjon og kjærlighet.
Kevin
Er det mulig å få se det webinaret som ble sendt i går 22.03 fordi jeg fikk det ikke med meg?