Vi har alle opplevd ett massivt tap i livet, og om du ikke har så kommer du til å oppleve det før eller siden. Noen opplever å stå fast i årevis etter ett tap, følelsen av å ha feilet eller og føle seg mislykket. Da trenger vi å forstå fasene.
Elizabeth Kubler-Ross, en sveitsisk-amerikansk psykiater, beskrev fem stadier vi går gjennom i sorg, når vi opplever tap. Vi opplever selvfølgelig sorg når vi mister noen vi elsker, vi kan også oppleve en livssorg ved at livet ikke ble som vi hadde sett for oss. Mange opplever en sorg ved samlivsbrudd, alt fra savn av partner til savn av tid med barna.
Vi trenger å forstå fasene i en sorg, og at vi ikke bør stå fast på noen av disse stadiene.
Sjokk/fornektelse - Dette betyr ikke at vi ikke har fått med oss tapet. Det er mer at vi er vantro og lammet av sjokk. Benektelse og sjokk hjelper oss til å overleve og å takle våre følelser av sorg. Typiske utsagn på dette stadiet er: «Jeg kan ikke tro dette.» «Er det mulig at jeg aldri vil se henne/ham igjen?» «Er det mulig at det ikke blir oss?»
Sinne – Når vi kommer ut av sjokk og fornektelse, begynner sinne å dukke opp. Sinnet er ofte rettet mot oss selv for at vi ikke gjorde det slik eller slik, og tanker om at vi burde ha gjort det eller det. Sinnet kan også være rettet mot personen som har gjort dette mot oss, eller gud, om det er en del av ditt trossystem.
Sinne gir oss styrke til å overleve smerten over tapet. Sinne kommer ofte sammen med skyldfølelse om hva som kunne vært gjort fra vår side og andre.
Forhandlinger - På dette stadiet forhandler vi med oss selv. Tankene går slik: «hva om ...», «hvis bare jeg ...», «hvorfor gjorde han/hun det…?», «hvorfor fortalte han/hun ikke…?»
Depresjon - Dette er ikke et tegn på "psykisk sykdom". Det er en naturlig fase ved opplevelse av tap. Vi trekker oss bort fra andre og fra verden, og kan iblant lure på om det er mulig å fortsette å leve. Daglige aktiviteter blir en utfordring og andre blir bekymret for den deprimerte personen. Depresjon er ett naturlig og nødvendig stadium som rydder veien for vekst om vi ikke blir værende der.
Aksept - Dette stadiet handler om å akseptere tapets realitet. Om det er tap av partner, tap av en status i samfunnet eller tap av familien. Vi er nødt til å akseptere for å klare å dra oss ut av depresjon. Når vi starter å akseptere vil vi koble oss på verden igjen og få kontakt.
Da kan vi få mulighet til å oppleve følelser som kjærlighet, glede og takknemlighet igjen.
Nøkkelen er å klare å flytte oss selv fra stadiet sinne og depresjon til aksept. Hvordan dette gjøres er noe av temaet for kveldens webinar.
«Hvordan gjøre ressurssterk i en vanskelig tid.» I kveld kl. 21:00: Klikk link for påmelding: https://webinar.kevinfroystad.no/
Lev sterkt, og aldri aldri gi opp.
Kevin
Hei. Jeg er fortsatt i sorg på 3 året, efter et kjærlighetens brudd. Føler at jeg ikke makter å gå videre i livet med en ny mann. Men samtidig vil jeg ikke møte alderdommen helt alene. Ja det er litt lettere nå, men tankene mine er fortsatt der hos han jeg trodde var min siste store kjærlighet. Savnet er like sterkt, sorgen litt mildere, men i kvelds og mattetimene er han der i drømmene og tankene mine ( ser tilbake på « Video» i hodet mitt) alt vi gjør sammen. Himmel er det normalt å sørge SÅ lenge, tenker jeg ustanselig. Må vel bli bedre en vakker dag. Men det som gjær det komplisert er at han har gått videre. Og vi bor veldig nært, så unngår å gå på den og den butikken de tidene jeg viste han gikk dit. Unngår å gå på de samme kafeene/ restaurantene der vi koste oss. Fordi jeg møtte han og henne der sist sommer. Det var helt forferdelig smertefullt, og satte meg tilbake til sorgen med er smell. Takk og lov har jeg alltid vært flink på å gå i meg selv og bearbeide alt som skjer av sorg, tap og lidelse. Så jeg har ikke vært i den dypeste « kjelleren « men sårt nok likevel.
Takk for at du lyttet. Gleder meg til seminaret. Men, har glemt dag og klokkeslett og kommer ikke inn på siden der jeg meldte meg på.
Randi hilser.