«Det ble slutt mellom meg og eksen min i januar i år. I oktober i fjor oppdaget jeg at han hadde vært utro mot meg flere ganger. Det satte meg i en dyp krise.
Vi har tre barn sammen og har vært sammen i femten år. Jeg ga ham en sjanse. Jeg ønsket å se om det fantes en vei tilbake, om vi kunne reparere det som hadde blitt ødelagt. Men etter hvert forstod jeg at jeg ikke kunne være den eneste som kjempet for forholdet.
Det vanskeligste var kanskje at han heller ikke kunne si om han så en fremtid sammen med meg.
Til slutt valgte jeg å gå. Jeg måtte redde meg selv.
I ettertid ser jeg også tydeligere at forholdet ikke var så godt som jeg kanskje ønsket å tro. Jeg ble ikke behandlet slik jeg fortjente.
Bruddet gjorde at jeg måtte starte helt på nytt. Jeg måtte flytte ut, kjøpe leilighet og få hverdagen til å fungere. Samtidig skulle jeg være mamma og forsøke å være en trygg havn for tre barn, mens mitt eget liv føltes som om det hadde falt fra hverandre.
Jeg sliter fortsatt. Jeg grubler mye og har tankekjør. Og kanskje det som skremmer meg mest, er spørsmålet om jeg noen gang kommer til å klare å stole på en mann igjen.»
-Kvinne i 40-årene
I Lev Sterkt får vi ofte spørsmål om det er verre å bli forlatt, enn å forlate.
For mange er det å forlate vel så vondt som å bli forlatt, spesielt dersom man har opplevd et så stort tillitsbrudd at å fortsette i forholdet ikke er et alternativ.
Det finnes brudd som gjør vondt fordi kjærligheten forsvant, også finnes det brudd hvor selve fundamentet under deg blir revet bort. Begge deler er smertefulle.
Når utroskap er en del av historien, handler sorgen ofte om langt mer enn at forholdet tar slutt. Du sørger ikke bare over personen du mistet. Du kan også sørge over tilliten, tryggheten, historien deres, familien slik du trodde den skulle være, og fremtiden du hadde sett for deg.
Og kanskje aller mest sørger du over det du trodde var sant.
For hva skjer med et menneske når det oppdager at virkeligheten ikke var slik man trodde?
Du kan begynne å gå tilbake i minnene.
Når skjedde det?
Hvor lenge har dette pågått?
Hva visste han?
Hva visste jeg?
Hvordan kunne jeg ikke se det?
Var noe av det han sa til meg egentlig sant?
Var det meg det var noe galt med?
Kunne jeg ha gjort noe annerledes?
Spørsmålene kan komme hele tiden.
Og det er nettopp derfor mange opplever at det er så vanskelig å legge utroskap bak seg. Hodet forsøker å forstå det som har skjedd, fordi hjernen vår søker sammenheng. Når noe ikke gir mening, fortsetter den å lete etter svar.
Problemet er at det ikke alltid finnes et svar som gir den roen du ønsker.
Noen ganger kan du få alle detaljene og fortsatt sitte igjen med spørsmål.
Andre ganger får du aldri vite hele sannheten.
Og da kan jakten på forklaringen bli en felle.
Du begynner å lete etter den ene opplysningen som skal få alt til å falle på plass. Du går gjennom samtaler, meldinger og hendelser i hodet. Du analyserer hvordan han oppførte seg. Du prøver å forstå hvorfor han kunne gjøre det mot deg.
Samtidig skal livet gå videre.
Barna skal på skolen.
Mat skal handles.
Regninger skal betales.
Arbeidsdagen skal gjennomføres.
Og kanskje skal du samtidig bytte bolig, flytte, etablere en ny hverdag og forsøke å være en trygg forelder.
Det er ikke rart at kroppen og hodet blir slitne.
For du står i en stor livsendring samtidig som du forsøker å bearbeide et følelsesmessig traume.
Og midt i alt dette kan det komme en merkelig erkjennelse:
«Jeg måtte faktisk redde meg selv.»
Det kan være en vond setning.
Men den kan også bli begynnelsen på noe nytt.
For noen ganger er det først når vi slutter å bruke all energien vår på å redde forholdet, forstå den andre eller få den andre til å velge oss, at vi får muligheten til å begynne å redde oss selv.
Det betyr ikke at du ikke elsket ham.
Det betyr ikke at du ikke ønsket at familien skulle fungere.
Det betyr ikke at du ikke håpet på en annen slutt.
Det betyr bare at du til slutt forstod at et forhold ikke kan repareres av én person alene.
Tillit kan heller ikke bygges av én person.
Etter utroskap kan den som er blitt sveket ofte bruke enormt mye energi på å forsøke å forstå den som var utro. Men kanskje et viktigere spørsmål etter hvert blir:
Hva trenger jeg nå?
Hva trenger jeg for å føle meg trygg?
Hva trenger jeg for å få tilbake respekten for meg selv?
Hva slags behandling vil jeg akseptere i en fremtidig relasjon?
Hva ønsker jeg egentlig at kjærlighet skal være?
For dette er også en viktig del av veien videre.
Du trenger ikke bare å komme deg over ham.
Du trenger å finne tilbake til deg selv.
Mange som har opplevd utroskap blir redde for kjærligheten etterpå.
«Hvordan skal jeg noen gang kunne stole på noen igjen?»
Det er et forståelig spørsmål.
Når én person har brutt tilliten din, kan hjernen begynne å generalisere. Den forsøker å beskytte deg mot å oppleve den samme smerten igjen.
Kanskje begynner du derfor å tenke:
Alle menn er sånn.
Ingen er til å stole på.
Jeg kommer sikkert til å bli lurt igjen.
Jeg må passe på neste gang.
Jeg kan aldri slippe noen helt inn igjen.
Men det finnes en viktig forskjell mellom å være forsiktig og å leve i konstant beredskap.
Å bygge seg opp igjen handler ikke nødvendigvis om å lære seg å stole blindt på andre mennesker.
Det handler om å lære å stole mer på deg selv.
På at du kan sette grenser.
På at du kan lytte til deg selv.
På at du kan reagere dersom noe ikke føles riktig.
På at du kan forlate en relasjon som ikke er god for deg.
På at du kan håndtere livet dersom noen svikter deg.
Det er en helt annen form for trygghet.
For den største tryggheten er kanskje ikke:
«Jeg vet at ingen kommer til å såre meg.»
Den kan være:
«Jeg vet at jeg skal ta vare på meg selv dersom noen gjør det.»
Det er en viktig forskjell.
Og kanskje er det også derfor et samlivsbrudd kan bli starten på en dypere relasjon til deg selv.
Ikke fordi du ønsket denne erfaringen.
Ikke fordi utroskapen var «meningen».
Og ikke fordi du skal være takknemlig for at noen såret deg.
Men fordi du nå står overfor et valg.
Hvordan skal du bruke erfaringen videre?
Du kan bruke den til å bygge mer frykt.
Eller du kan bruke den til å bygge mer bevissthet.
Du kan bruke den til å lukke hjertet.
Eller du kan bruke den til å lære deg å åpne det på en tryggere måte.
Du kan fortsette å spørre hvorfor han gjorde det.
Eller gradvis begynne å spørre hva du ønsker for resten av ditt liv.
Det betyr ikke at tankene forsvinner over natten.
Grublingen kan fortsatt komme.
Tankekjøret kan fortsatt våkne midt på natten.
Du kan fortsatt få en klump i magen når du blir minnet på det som skjedde.
Du kan fortsatt kjenne sorg på dager hvor du egentlig trodde du hadde det bedre.
Det betyr ikke at du går bakover.
Heling er sjelden en rett linje.
Noen dager føler du at du har kommet langt.
Andre dager kan en tanke, en sang, et sted eller en dato sende deg rett tilbake til følelsene.
Da kan det være viktig å minne seg selv på at en dårlig dag ikke betyr at du er tilbake på start.
Du er fortsatt på vei.
Og kanskje er det nettopp dette som blir ditt nye kapittel.
Ikke historien om kvinnen som ble bedratt.
Ikke historien om kvinnen som ble forlatt.
Ikke historien om kvinnen som måtte begynne på nytt.
Men historien om kvinnen som opplevde noe som knuste mye av det hun trodde på, og som likevel bygget seg opp igjen.
Som fant tilbake til seg selv.
Som lærte hva hun trenger.
Som satte nye grenser.
Som oppdaget at hennes verdi aldri var avhengig av hvordan en annen person behandlet henne.
For utroskap sier noe om valgene til den som er utro.
Det sier ikke hva du er verdt.
Og et samlivsbrudd sier heller ikke at du har mislyktes i livet.
Noen ganger betyr det at et kapittel er slutt, og det kan være smertefullt.
Men et avsluttet kapittel betyr ikke at historien er slutt.
Du har fortsatt mange sider igjen å skrive.
Kanskje er det akkurat det du trenger nå.
Ikke å vite hvem du skal være sammen med om fem år.
Ikke å vite om du noen gang kommer til å elske noen igjen.
Ikke å vite hvordan hele fremtiden skal bli.
Bare å begynne med neste side.
Én dag.
Én beslutning.
Én liten handling om gangen.
Og kanskje kommer det en dag hvor du ser tilbake og forstår at spørsmålet ikke lenger var:
«Hvordan kunne han gjøre dette mot meg?»
Men:
«Hvordan fant jeg styrken til å velge meg selv?»
Det er en helt annen historie, og den historien kan begynne nå.
På onsdagens Lev Sterkt Webinar går jeg dypere i ulike tema rundt samlivsbrudd.
Hvis du ønsker støtte og inspirasjon til din nye historie, er du velkommen til å bli med.
Du melder deg på her: https://webinar.kevinfroystad.no/levsterktsamlivsbrudd/
Lev Sterkt, - og aldri, aldri gi opp.
Kevin