«Det er 2 år siden bruddet og jeg befinner meg fortsatt i et mørke som jeg ikke kommer meg ut av. Jeg er en 53 år gammel kvinne som savner, lengter, sørger og er redd for aldri å få oppleve kjærligheten igjen.»
Jeg får mange eposter som denne. Her har vi en kvinne som tviler på om hun vil oppleve stor kjærlighet igjen, og som fortsatt lever i sorg og tap etter to år. Livet ble ikke som hun hadde sett det for seg.
Denne følelsesmessige tilstanden er nettopp det som gjør at hun ikke finner gleden igjen. Hun sitter fast i sorgen, og sammen med mangel på glede tror hun at hun aldri kommer til å få oppleve kjærlighet igjen.
Utfordringen hennes ligger i troen hennes, da hun har utviklet begrensende overbevisninger om livet. Hun har opplevd smerte. Hun har opplevd et vanskelig brudd. Hun har opplevd at hennes partner ikke var den hun hadde sett for seg, og ikke gjorde som hun hadde forventet.
Dette er noe mange av oss opplever. Problemet er å leve i årevis uten glede og tro på fremtiden. Mister vi troen på en fremtid å se frem til, er veien til depresjon kort. Husk at livet tar oss inn i endringer som gir oss en mulighet til en ny start. Det gir oss nye muligheter til å oppleve og erfare noe nytt.
Det nye og ukjente kan føles skremmende, og vi ønsker som regel at det skal være slik det alltid har vært, da det føles trygt. Livet er dessverre ikke så komfortabelt og enkelt. Se bare på kroppen din, og den endringen den har gått gjennom i løpet av livet sålangt.
Denne kvinnen skaper utfordringer for seg selv når hun henger fast i sine begrensende overbevisninger. Typiske begrensende overbevisninger er:
Jeg er ikke bra nok.
Jeg er for gammel.
Jeg er ikke attraktiv nok.
Jeg valgte feil partner.
Jeg har blitt forlatt.
Jeg vil aldri bli elsket igjen.
Jeg finner aldri den store kjærligheten igjen.
Det er der selve kjernen i problemet ligger, og ikke i livsendringene. De kommer enten vi vil eller ikke. Dersom vi klarer å se på livsendringer som en mulighet som kan få oss til å utvikle oss, da vokser vi og med det har vi mer å gi til oss selv og andre. Kunsten er å tørre å prøve igjen. Da vokser du, og da lever du sterkt. Hvordan lærer et barn å gå? Det prøver igjen og igjen, helt til det klarer å gå.
Når vi er redde for å oppleve smerte og stenger oss igjen, så lever vi svakt. Smerte er en del av livet, det er et tegn på liv, og det pusher oss til vekst. Se på det som voksesmerte, eller fødselssmerte. Det er ingen fødsel uten smerte.
Mennesker kan oppføre seg dårlig, og du kan ha opplevd å ha blitt sviktet. Det betyr ikke at det samme gjelder for alle og at ingen vil elske deg. Derfor må vi være forsiktig med hvilken overbevisning vi velger å tro på.
De fleste velger ikke bevisst hva de tror på.
Det vi tror på er ofte en feiltolkning av tidligere erfaringer.
Når vi først aksepterer en tro, glemmer vi at det er en tolkning. Det er vår egen virkelighet som blir til vår overbevisning og sannhet.
Det viktigste er ikke om det er sant eller ikke. Det viktigste er om det du tror på støtter deg eller begrenser deg.
Alt vi tror på har en konsekvens. Det skaper våre følelser og bestemmer hvilke grep vi tar. Hvis du ønsker å skape en varig endring i livet, så må du endre de overbevisninger som hindrer deg i å være den du ønsker, slik at du blir den du ønsker å være.
Hvordan?
Det er noe av temaet på Lev Sterkt - Webinaret, onsdag kveld kl. 20.
Klikk link for påmelding;
https://webinar.kevinfroystad.no/lev-sterkt-webinar/
Velkommen!
Lev Sterkt og aldri, aldri gi opp.
Kevin