Hva om problemet er deg?

Hei. Jeg er i et forhold som har vart i litt over ett år. Før vi møttes har jeg vært singel, uten å ha truffet noen andre i ca. 3,5 år. Før dette har jeg et 15 år langt samboerforhold til mor til mine barn. Jeg og min nye kjærest har det veldig fint når vi er sammen og vi har inkludert hverandre i hver våre familier, som også har gått veldig fint. Det jeg opplever som utfordrende er at vi bor hver for oss. Jeg har barn i barne-skolealder som bor hos meg annenhver uke. Mens min kjærest har voksne barn som ikke bor hjemme lengre. Vi treffes ikke så ofte bare noen få ganger pr. 14 dag og mest når jeg ikke har barna. Jeg har tidligere blitt sviktet i forhold med utroskap. Jeg har derfor vanskelig for å ha tillit og stole på min nye kjærest. Og jeg føler at hun kan treffe noen andre spesielt de ukene jeg har barna mine, mens hun er alene og egentlig lever et annet liv enn meg. Jeg har reagert på en type aktivitet på snap og messenger som ikke foregår når vi er sammen. Jeg forstår at dette kan være irrasjonelle tanker og jeg kan av og til føle at hun går bak ryggen min og ikje er ærlig mot meg. For å få bort disse tankene/ følelsene skulle det vær interessant og høre om noen tips jeg kan ta med meg for å få bort irrasjonelle tanker som dette. Jeg vet hun elsker meg og det gjør jeg også.