«Jeg føler meg som en porselensskål på en fjellknaus. Jeg er rett og slett for skjør for å takle omgivelsene. Jeg går fortsatt og håper på mirakler, jeg har hørt deres tid ikke er forbi.
Jeg er ikke klar for å akseptere noe som helst, jeg trenger å få i gang en samtale med min mann, og jeg tror han beveger seg mot at det kan være mulig.»
- Kvinne, 40 år
Vi har alle noe vi bryr oss så sterkt om at det er linket til vår identitet, selvbilde og selvtillit. For noen er det et forhold, for andre en jobb. For noen en posisjon i samfunnet, for andre er det økonomisk suksess. Når vi mister noen av disse områdene i livet vårt, vil det for mange føre til fortvilelse og håpløshet.
Vi prøver da i panikk og ordne det som har endret seg i livet vårt, det vi har mistet. Vi kan prøve å ignorere at det har skjedd. Vi kan fornekte det. Vi kan skylde på oss selv. Vi kan skylde på andre. Vi kan skylde på en hendelse. Alt dette vil ta oss lenger ned i en ressurssvak tilstand i en tid der vi trenger å være sterk. Det vi gjør når krisen rammer oss, vil bestemme om vi bryter gjennom og blir sterkere, eller om vi bryter sammen og blir svakere.
Når vi gjør alternativene over, lever vi utenfra og inn. Vi lever da i en reaksjon på hendelser som skjer rundt oss. Vi vil da gjøre alt vi kan for å prøve å kontrollere hendelsene, ettersom vi tror at de er problemet. Det vil naturligvis føre til stress, for det er så mange faktorer i livet som vi ikke har kontroll over. Du kan ikke bestemme hva et annet menneske føler eller tenker. Du kan ikke bestemme at et annet menneske ønsker å gå videre. Du kan ikke bestemme at et annet menneske skal elske deg.
«Hva gjør jeg når min mann etter 25 års ekteskap (nå eksmann) bytter meg ut med ny dame på en dag, og forventer forståelse og sympati, men ikke forstår mitt sinne og min sorg?
Hvordan akseptere, og klare å gå videre uten å forbli bitter og tenke at alt er min feil?»
- Kvinne, 50 år
«Det er hans eller hennes feil at jeg føler som jeg føler nå.»
Utfordringen er at det er lettere å skylde på andre, fordi det er mye mindre smertefullt. Etter samtaler med så utrolig mange mennesker over mange år ser jeg klart hva som ikke nytter. Det nytter ikke å skylde på hendelser, andre eller seg selv. Det er viktig å klare å se innover, men å skylde på verken den ene eller den andre vil uansett ikke gjøre noen forskjell for utfordringene du står i.
Gjennombruddet kan komme når vi oppdager at vi ikke kan endre hendelsene. Legg merke til at jeg sier gjennombruddet kan komme. Eller man kan gå motsatt vei av gjennombrudd og oppleve sammenbrudd og lidelse. Lidelse er en enorm smerte. Forskjellen på smerte og lidelse, er at i lidelse tror man ikke at ting kan bli bra igjen.
For å klare å skape en ny start, må vi akseptere det som har skjedd. Det finnes ingen annen utvei når vi ikke kan endre omgivelsene. Vi må kunne se tapet i øyene og skape en bedre visjon for fremtiden, for å kunne få det bra igjen.
Hvordan skal vi klare å akseptere når ting er så vondt og virker så håpløst?
En høyrisikoavdeling på Hawaii State Hospital hadde noen av de tøffeste casene, og psykologer sluttet hyppig. Dr. Hew Len begynte å jobbe der og fikk usedvanlige resultater som ble lagt merke til.
Han benyttet en tradisjonsrik metode for å bedre forsoning og tilgivelse, Hoʻoponopono.
Han fikk sine pasienter til å be seg selv om tilgivelse, be andre om tilgivelse og akseptere det som hadde skjedd. Gjennom hoʻoponopono lærte de innsatte å ta ansvar for det de så, følte og opplevde. Han lærte dem at alt vi opplever er ikke annet enn våre individuelle og kollektive minner.
Dr. Len fortalte til pasientene at alle gjør feil, alle bommer iblant. Alle synder.
Han utførte så hoʻoponopono med hver enkelt pasient. Han satt time etter time med hver enkelt og gjentok følgende:
“I am sorry. Please forgive me. I love you. Thank you.”
70 prosent av hans pasienter var ute innen 5 år.
Når vi ikke har mulighet til å endre de ytre omgivelsene, blir vi presset til å endre oss selv. Det er da vi kan finne verdiene og overbevisningene som skaper håpløsheten og lidelsen. Verdier og overbevisninger er en del av kartet vårt, og kartet forteller hvor vi er. Vi kan finne en ny vei når vi ikke klarer å endre omgivelsene.
Vi ønsker å bevege oss fra å være et offer for ytre omstendigheter som vi ikke har kontroll over, til å forstå at vår virkelighet skapes fra øyeblikk til øyeblikk gjennom tankene våre.
Opplevelsen av det som skjer vil endre seg når det du velger å tenke på endres.
Hvordan dette gjøres er noe av det vi skal snakke mer om på Lev Sterkt - webinaret, onsdag kveld kl. 20:00.
Klikk link for påmelding; https://webinar.kevinfroystad.no/levsterktsamlivsbrudd/
Lev Sterkt og aldri, aldri gi opp.
I inspirasjon og kjærlighet,
Kevin