«Vi hadde snakket om forholdet vårt. Jeg var ærlig og fortalte at jeg ikke hadde kjærestefølelser for henne lenger. Jeg sa at jeg ønsket meg ut av forholdet, og ønsket å være venner. Hun ble så lei seg, men ønsket å beholde vennskapet og gjøre venneting sammen. Vi planlagte å være sammen den påsken, da vi begge var uten barn da. Det føltes riktig. Vi hadde en fantastisk start på påskeaften, med fjelltur i solen og deretter sofakos, fyr i peisen og god stemning. Alt lå til rette for en fin påskeaften. Middagen var nesten klar, og like før vi skulle spise gikk hun på badet. Ikke noe unormalt i det, men hun ble så lenge. Han tenkte at hun gjerne ville pynte seg litt ekstra for kvelden.
Etter nesten en time kom hun skrikende ut fra badet. Hun blødde kraftig. Hun hadde kuttet seg selv og blodet rant fra armen hennes. Hun hylgråt og skrek at hun ikke ville leve lenger dersom jeg gikk fra henne. Jeg holdt henne, fikk ringt nødnummeret og skaffet nødvendig hjelp. Det gikk bra heldigvis.»
Mannen som forteller, sitter igjen med en enorm skyldfølelse og en rekke spørsmål.
Samlivsbrudd er noe av det aller mest smertefulle vi kan oppleve. Smerten kan noen ganger bli så stor at man i det øyeblikket kan føle det er mindre smertefullt å dø enn det er å leve. Lidelse.
Lidelse er når man ikke tror eller ser at smerten kan gå over. Lidelse er en av de aller dypeste formene for smerte vi mennesker kan ha. Vi kan da oppleve håpløshet og fullstendig mangel på håp.
Hva kan man gjøre i slik lidelse?
Hva kan man gjøre når en er i mørket? Hvordan kan man klare å finne lys?
Når man er i mørket så er det en rekke indre konflikter og overbevisninger som skaper denne smerten. Sinnet er en underlig plass. Vi kan klare å gjøre helvete til himmel. Det er en indre reise og eneste alternativ når vi ikke kan eller klarer å endre den ytre verden.
Jeg vil anbefale deg å lese boken «A Garden of Eden in Hell», av Alice Herz-Sommer. Den historien omhandler en kvinne som var i konsentrasjonsleir sammen med sin sønn på 6 år. Av 15 000 barn var han 1 av 130 barn som ikke ble drept.
Hvorfor skal du lese den boken, du som opplever et samlivsbrudd?
Fordi du trenger å finne din ressursstyrke, og kan lære av en som holdt seg ressurssterk for sitt barn og seg selv. Dette gjorde at hun overlevde helvete.
Hva tenkte hun? Hva sa hun til seg selv? Hva fokuserte hun på?
Hun var takknemlig for å være nærme sitt barn hver dag, og hun følte denne takknemligheten.
Gutten, Raphael, spurte sin mor; «Mamma, hvorfor har vi ikke noe mat å spise?» Hun så på han, smilte med en ro og kjærlighet, klemte han og sa; «Det viktigste vi trenger gutten min, er kjærlighet, at vi får være sammen. Det kommer til å gå bra og du vil få mat, vi får være takknemlig for det.»
Kvinnen ble 110 år gammel og døde i takknemlighet for livet. Takknemlighet for hva hun hadde opplevd og lært. Denne læringen gir hun videre i sin bok.
Når man er i det dypeste mørket kan det være vanskelig å finne håpet som trengs for å komme gjennom.
Håp er et valg. Man velger å håpe, det er ikke noe som skjer av seg selv, forklarer Alice i boken. Kvinnen kom gjennom helvete med to nøkkelfølelser, - Håp og tro. Tro på at det ville bli bra.
Det er en overbevisning å håpe. Det er en overbevisning å tro. Det har ingenting med vår ytre verden å gjøre. Hvor fort kan denne overbevisningen endres?
Den kan endres på et øyeblikk. Når det endres, er det øyeblikket du går fra lidelse til smerte. Jeg lærte i militæret at smerte er midlertidig. Dette brølte befalet for å pushe oss til å hente frem mer. Hente frem styrke vi ikke trodde vi hadde, men som befalet visste.
Alt en overbevisning er, er en sikkerhet om at slik er det, og alle våre overbevisninger har en konsekvens.
Lær mer om hvordan du kan finne din ressursstyrke, på kveldens Lev Sterkt - Webinar kl. 20:00.
Du kan bli med her; https://webinar.kevinfroystad.no/levsterktsamlivsbrudd/
Lev Sterkt, og aldri, aldri gi opp.
Kevin